Månedens deltaker:

Navn: Kirstina Gundersen

Alder: 74

Gruppe: Kontrollgruppa

Interesser: Liker å lese historikk, både bakover og framover. Også blir det mye nyheter og aviser.

Jobbet med tidligere: Jeg var ansatt i NSB og jobbet ved sikkerhetstjenestens sambandskontor.

Kjøtt/fisk: Fisk

Vin/øl: Begge

Hvem ville du tatt med deg på en øde øy: Barnebarn.

Hva ville du spurt helseministeren om? Jeg blir jo eldre, så jeg ville spurt om det fortsatt bygges ut helseinstitusjoner i forhold til befolkningsveksten de siste årene.

Takk til Kirstina!

Adresseendringer og telefonnummer

Vi setter stor pris på at dere gir beskjed om adresseendringer eller hvis dere har fått nytt telefonnummer. Siden vi starter opp med 5-årstesting til høsten ønsker vi å få tak i så mange som mulig og da er det fint om vi har oppdatert kontaktinformasjon. Dere kan oppgi ny adresse/telefonnummer på epost: generasjon100@medisin.ntnu.no eller telefon 72827343.

Innetreninger på Dragvoll

De frivillige treningene på Dragvoll på tirsdager har starta opp etter jul, og er som vanlig flyttet innendørs. Det er sirkeltreninger med forskjellige øvelser. Moderatgruppa har treninger klokka 10.00 og høyintensitetsgruppa har treninger 11.30.

Treninger i Granåsen

Utetreningene i Granåsen fortsetter ute som før med oppmøte ved Granåsenhytta. Treninga for høyintensitetsgruppa starter klokka 12.00, og treninga for moderatgruppa starter 13.30. Vi kommer til å samle inn pulsmålinger på de fleste treningene framover så det er fint om dere som har egen pulsklokke tar med denne. 

Reisebrev fra Dorthe

Her i Australia har det nå vært en måned sommerferie. Det har betydd stengte dører på universitetet. Nå er imidlertid jobblivet i gang igjen. Denne uka kan det virke som det er norsk samling i Sydney. I går hadde vi et mini-seminar hvor HUNT-folk var sterkt representert. Både Steinar Krogstad og Vegard Rangul presenterte sin forskning fra HUNT. I tillegg er to andre norske professorer, og noen studenter her, så denne uka har det ikke vært uvanlig å høre norsk rundt kaffemaskinen. Vi holder på å planlegge oppstarten av en ny studie her, hvor de skal bruke utholdenhetstrening for første gang. Jeg og Ulrik har bidratt med vår kompetanse på det. Ellers har dagene gått med til artikkelskriving, søknader og gjennomlesning av masteroppgaver. I dag er det 41 grader her nede:) Vennlig hilsen Dorthe

As we grow older, the risk of different diseases increases. For instance, as we reach middle age, most of us have some degree of atherosclerosis (plaques build up in the arteries). As the plaque burden increases, the lumen in the arteries narrows and blood flow becomes limited to organs and muscles. This can cause serious trouble and lead to heart attack or stroke, but another not uncommon condition is intermittent claudication (IC). This is a condition where the arteries cannot deliver enough oxygenated blood to the muscles, typically in the legs, with symptoms like pain and cramping in the leg muscles during walking. This lead to a functional limitation, reducing the walking distance and quality of life. It is estimated that about 20% of the population worldwide is affected by peripheral arterial disease, and one third of these people have IC. Major risk factors for IC are smoking and physical inactivity. Therefore, to improve functional status and quality of life, people with IC are encouraged to “stop smoking and keep walking”.

Exercise is medicine in numerous different conditions, also in mild-to-moderate stages of IC. The #1 recommendation of exercise in this population is supervised exercise performed as walking, to moderate-severe pain. However, uptake to exercise programs is very low and adherence is low as well. Not surprisingly really, as we can imagine that only the most motivated people will expose themselves willingly to pain. So how can we make the “exercise pill” taste a little better?

In the last years, several studies have assessed the effect of different modes of exercise on walking distance in IC. It has been found that both arm cranking and strength training have substantial effect on walking distance (both pain free and total distance). Improvements in walking performance may be explained by exercise-induced central cardiorespiratory adaptations, improved lower limb oxygen delivery and utilization, and changes in walk economy. Tompra and colleagues  concluded in a systematic review of the literature that exercise performed for upper or lower limbs in people with IC induced the same improvements in walking distance. Based on their findings, the authors recommended that alternative exercise programs should be considered to make exercise more attractive in this population. So “Stop smoking and keep walking” is not a bad idea, however, maybe we just should start to say “Stop smoking and just keep moving”?

Inger-Lise Aamot

Post doc CERG/ Head of the Norwegian National Advisory Unit on Exercise Training as Medicine for Cardiopulmonary Conditions.

No pain no gain sies det, og i enkelte tilfeller er trening på smertegrensa (eller over) anbefalt. Dette gjelder spesielt ved claudicatio intermittens (røykeben). Men hva er det som forårsaker røykeben, og hvorfor må vi trene med smerte ved en slik tilstand? Og må vi egentlig det for å få treningseffekt?

Etter hvert som vi blir eldre øker risiko for ulike sykdommer. I førti-femtiårsalderen vil de fleste av oss ha en viss grad av aterosklerose (påleiring av plakk i blodåreveggen). Ved omfattende plakkpåleiring vil blodårene bli trange og blodstrømmen redusert til de organene eller musklene som forsynes av de blodårene som er rammet.  Ved utbredt plakkpåleiring kan det derfor oppstå hjerteinfarkt eller slag. Dersom blodårene som forsynes muskulaturen i bena rammes, oppstår tilstanden som ofte kalles røykeben. På grunn av for lite oksygen til muskulaturen vil det oppstå smerter ved gange, og smertelette oppnås ved hvile. Tilstanden fører til redusert ganglengde, redusert funksjon og dermed redusert livskvalitet. Det er antatt at omtrent 20% av befolkningen har sykdom i perifere blodårer, og omtrent en tredjedel av disse har claudication. Røyking og fysisk inaktivitet øker risiko for claudicatio, og pasientene blir derfor sterkt oppfordret til «Stop smoking and keep walking».

Trening er medisin ved mange ulike diagnoser, og er også sterkt anbefalt ved mild til moderat grad av claudicatio. Retningslinjene for trening omfatter først og fremst strukturert gangtrening på en intensitet som utløser moderat smerte, og det er godt dokumentert at trening som varer i minst 12 uker med 3 økter i uka øker gangdistanse. Til tross for klare anbefalinger er deltakelse i denne type rehabilitering svært lav. Det er kanskje ikke så overraskende med tanke på at treningen medfører smerte, og smerte er sjelden en «boost» for motivasjon. Er det virkelig ingen alternativ trening som kan gi samme effekt på gangdistanse?

De senere år er det publisert flere studier som har sett på effekt av ulike typer trening ved claudicatio. Det er vist at både armsykling og styrketrening har hatt betydelig effekt på gangdistanse (både smertefri og total gangdistanse). Forbedringer forklares med sentrale kardiovaskulære treningstilpasninger, bedre leveranse og utnyttelse av oksygen og/eller bedre arbeidsøkonomi. I en kunnskapsoppsummering konkluderte Tompra med flere at gangdistanse økte betydelig hos pasienter med claudicatio som trente, og uavhengig av om de trente overkroppen eller underkroppen. På bakgrunn av resultatene, anbefalte forfatterne at alternative treningsprogram bør foreskrives for å gjøre trening mer attraktivt for denne gruppen. Og det høres fornuftig ut! Vi i kompetansetjenesten Trening som medisin ønsker å sette fokus på akkurat denne pasientgruppen og fremme effektiv trening som kan motivere til fortsatt fysisk aktivitet.

Inger Lise Aamot, Postdoktor ved CERG

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet hadde som oppgave å gi faglige råd på områder som helsemessige konsekvenser av fysisk aktivitet og stillesitting, samt strategier og tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Det er sterkt beklagelig at rådet for fysisk aktivitet ble lagt ned fra januar 2017 på grunn av kutt i budsjettene.

Til tross for solid kunnskap om de positive effektene av fysisk aktivitet, både på individnivå og i en befolkning, oppfyller bare ca. 30 % av den norske voksenbefolkningen myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Dette faktum er urovekkende i og med at regelmessig fysisk aktivitet er vist å være blant de beste enkelttiltak et individ kan gjøre for å oppnå god generell helse. Regelmessig fysisk aktivitet er en veletablert primær og sekundær forebyggende strategi mot minst 25 kroniske sykdommer, og store studier viser risikoreduksjon på 20-30 % når fysisk aktivitet er knyttet til harde endepunkter som sykelighet og dødelighet. Hvis alle i Norge som i dag ikke oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra inaktiv eller delvis aktiv til aktiv, er den årlige velferdsgevinsten estimert å være cirka 239 milliarder kroner.

Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19, 2014-2015) poengterer viktigheten av å ta ansvar for egen helse, og økt fysisk aktivitet er en viktig faktor i denne sammenhengen. Aktivitetsnivået i befolkningen viser en negativ trend og vi mangler effektive tiltak for å få oss til å røre oss mer. Nasjonalt råd for fysisk aktivitet var et viktig organ med tanke på å utarbeide strategier for å øke aktiviteten i befolkningen. Å legge ned dette rådet er å rykke baklengs inn i fremtiden.

Øivind Rognmo

Forsker, CERG og Nasjonal kompetansetjeneste trening som medisin

Røyking er en av de ledende dødsårsakene i verden i dag og hovedårsaken til utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 

Pasienter som har KOLS får nedsatt fysisk form sammen med muskeldysfunksjon i diafragma (en viktig pustemuskel) og hjertet. Om dette er en følge av lungesykdommen KOLS eller en direkte konsekvens av selve røykingen er usikkert. I en nylig publisert studie forsøkte vi å svare på dette spørsmålet . Vi utsatte mus for sigarettrøyk og sammenlignet muskelfunksjon og fysisk form (VO_2max) med en ikke-røykutsatt kontrollgruppe. I tillegg hadde vi en gruppe som trent etter de hadde blitt utsatt for sigarettrøyk. Røykutsatte mus hadde lavere funksjon i både hjerte og diafragma, samt redusert VO_2max sammenlignet med kontrollmus, uten at de hadde noen tegn til KOLS. Heldigvis viste det seg at intervalltrening forhindret mye av nedgangen i muskelfunksjon assosiert med røyk, og VO_2max ble normalisert.

Budskapet er at trening gjenoppretter nedgangen i fysisk form som kommer med røyking. Hvis du akkurat har stumpet røyken så er det nok en god ide å begynne med mer fysisk aktivitet.

Fredrik Hjulstad Bækkerud, PhD Candidate at CERG

Smoking is one of the leading risk factors for death in the world and the primary risk factor for developing chronic obstructive pulmonary disease (COPD).

Patients with smoking induced COPD have lower physical fitness, as well as locomotor, respiratory and cardiac muscle dysfunction. However, whether this is due to the COPD lung dysfunction and the inactivity that often follows, or a direct consequence of the cigarette smoke itself, is not known. In a recent study, we attempted to answer this question. We exposed mice to cigarette smoke and compared muscle function as well as cardiorespiratory fitness (VO_2max) with a non-smoke exposed control group before they developed COPD. In addition we had a smoke exposed group that exercised after the smoke exposure. We found impairments in both the heart and the diaphragm in smoke exposed mice, without any evidence of COPD having developed, as well as a reduced VO_2max, indicating that these changes negatively affected performance at the whole body level. Luckily, interval training prevented much of the cigarette smoke associated decline in muscle function, and VO_2max was normalized.

The message of the paper is that exercise restores the decreased physical fitness caused by smoke exposure. So if you have just abandoned your smoking habit, perhaps taking up physical activity is a good idea.

Fredrik Hjulstad Bækkerud, PhD Candidate at CERG

Fitness is a reflection of our lifestyle. It is then no surprise that studies show that fitness is a strong predictor of heart disease and death.  However, we can modify our fitness and epidemiological studies show that even small increases in fitness reduce the risk of heart disease and premature death.

High intensity exercise seems to be the best way to improve fitness.  However, most people cite lack of time as a barrier to exercise.  However, studies show that you do not need a large time commitment to see fitness gains.  No equipment?  Also no problem. You can use your local stairs!

A recently published study tested the effect of different 10 minute training protocols (including a warm up and cool down period) involving climbing of stairs, performed 3x per week for 6 weeks, on fitness in 31 sedentary but otherwise healthy women. The study found that stair climbing using either 3×20 seconds interspersed with 2 minute recovery or 3×60 seconds interspersed with 60 seconds of recovery improved fitness after 6 weeks.

So if you are pressed for time and lack equipment, hit the local stairs.  A half an hour weekly commitment could get you fit just in time for the spring.

Nina Zisko, PhD student at CERG

Kondisjonen vår er en refleksjon på hvordan vi lever livene våre, altså livsstilen vår. Studier viser en sterk sammenheng mellom kondisjonsnivå og risiko for hjertesykdom og tidlig død. Det vil si at dersom du har lav kondisjon, har du økt risiko for blant annet hjertesykdom og tidligere død sammenlignet med de som har høy kondisjon. Vi kan heldigvis påvirke kondisjonen vår og studier viser at selv en liten økning i kondisjon reduserer risikoen for hjertesykdom og tidlig død.

Høyintensitetstrening ser ut til å være den beste måten å forbedre kondisjon på. Imidlertid er manglende tid den grunnen de fleste oppgir for hvorfor de ikke trener. Flere studier viser derimot at det trengs ikke mange minuttene med trening til for å bedre kondisjonen. Mangler utstyr sier du? Heller ingen problem. Bruk trappene!

Et nylig publisert studie testet effekten av forskjellige 10-minutters treningsprotokoller (inkludert oppvarming og nedtrapping) som involverte trappegåing. De forskjellige treningsprotokollene ble utført tre ganger i uken i seks uker og deltakerne fikk målt kondisjonen sin før og etter treningsperioden. Studien ble gjennomført på 31 inaktive, men ellers friske kvinner. Studien fant at seks uker med trappegåing, enten ved 3×20 sekunders maks innsats, med to minutters pause mellom hvert 20 sekund, eller 3×1 minutt med ett minutts pause mellom hvert minutt, økte kondisjonen til kvinnene.

Er du presset på tid og mangler utstyr, finn veien til nærmeste trapp. En halvtimes innsats hver uke kan potensielt få deg i form til våren.

Trude Carlsen, Stipendiat ved CERG

We all know someone who has been afflicted with cancer. In fact some 14 million people discover that they have cancer every year and more than half die from the disease.

Quality of life is particularly affected in people with advanced cancer, but research shows that exercise can play an important part and confer significant health benefits in people afflicted with cancer. Yet physical activity in cancer patients is very often low during and after treatment. Evidence shows that improving physical activity participation in people with cancer can positively affect quality of life. However, interventions targeting increased physical activity in this patient population often require supervision and attendance at specialist facilities.

Walking is an inexpensive form of physical activity which has been shown to improve quality of life. It is a feasible form of physical activity which can be performed alone or in groups and requires no supervision or specialized facilities. However, the effect of walking on quality of life in people with metastatic cancer has not been explored .

Researchers from the UK investigated the effect of walking on quality of life and symptoms in patients with advanced cancer.   They recruited 42 patients with advanced cancer and split them into two groups: the standard care group and the intervention group. The intervention group received a short motivational interview, was encouraged to walk 30 minutes every other day and could participate in weekly volunteer led walks.

The intervention group participants reported improvements in quality of life and many participants reported that walking improved the attitude toward their illness and encouraged social participation. This is very good information as it shows that exercise in the form of walking can be suitable and beneficial for people living with cancer.

Nina Zisko, PhD student at CERG

Ny doktorgradsavhandling godkjent

Nina Zisko har fått godkjent doktorgradsavhandlingen sin og skal disputere 8.mars kl. 12:15 i auditorium MTA, Medisinsk teknisk forskningssenter på Øya. Det er åpent for alle som ønsker å komme og høre på. Hele seansen vil foregå på engelsk.

I avhandlingen har hun blant annet brukt data fra aktivitetsmålerne våre Generasjon100 deltakere har gått med. Tilgjengelige metoder for måling av fysisk aktivitet blant eldre voksne er utviklet på unge og friske folk, og reflekterer derfor ikke fysisk aktivitet blant eldre voksne fullt ut. Hun har derfor vært med på å utvikle en metode for å måle fysisk aktivitet med relativ intensitet blant eldre voksne. Sammen med målinger av absolutt intensitet av fysisk aktivitet kan dette gi et mer helhetlig bilde av fysisk aktivitet i denne populasjonen.

Hun har også sett på hvordan relativ og absolutt intensitet i fysisk aktivitet assosierte med metabolsk syndrom i denne populasjonen. I tillegg har hun vært med på å utarbeide normative verdier for absolutt og relativ fysisk aktivitet, samt normative verdier for kondisjon, baset på data fra våre deltakere.

Gratulerer til Nina!

Reisebrev fra Dorthe

Da er det faktisk slik at vi er halvveis i vårt utenlandsopphold. Det blir mer og mer å gjøre for hver uke som går, og det er morsomt og lærerikt å bli involvert i studier her nede. Siste uke ble det holdt et seminar her, hvor jeg holdt foredrag om Generasjon 100. Det ble stilt mange gode spørsmål og jeg fikk fine innspill som jeg tar med meg videre i arbeidet med Gen 100. I tillegg hadde vi fin-fint besøk fra Trondheim denne uka. Inger-Lise Aamot som er post doc i CERG, og faglig leder for Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin, var også på seminaret og holdt et foredrag om hjerterehabiliteringen i Trondheim. Som familie opplever vi at hverdagen flyter bedre. Barna trives på skole og barnehage nå, og forstår det meste som blir sagt. Med ønske om en fin og sporty mars måned, sender jeg varme hilsener hjem til Norge.
-Dorthe-

Bilder fra arkivet

Generasjon 100 er snart inne i sitt femte år. Vi har rotet litt i arkivet og funnet fram noen bilder fra de første årene.

A study published in the Lancet suggests that the number of people diagnosed with dementia has doubled over the 10 years (between the year 2005 and the year 2015).

University of Manchester researchers found 0.82% people diagnosed with dementia in 2015, compared with 0.42% in 2005. In addition, the proportion of those who received medications for dementia have increased from 15% to 36.3%.

In Norway, it is estimated that about 1.5% of the entire population suffers from dementia, and almost every fifth person will develop dementia during their lifetime. As dementia is age-dependent and its prevalence rises sharply with increasing age, the current estimates show that the number of people with dementia will rise even further as a result of an ageing population.

By studying around 9 million patients, the researcher from University of Manchester found a steady increase in the dementia diagnosis regardless of age, although, the proportional increase in the rate of diagnosis was higher in older patients. The authors of the study attributed this rise in the dementia diagnosis to ageing population, increased clinical awareness, and implementation of national policies and guidelines.

Majority of the known risk factors for dementia are the same as for the heart disease. Therefore, primary prevention of heart disease would probably also protect against dementia. The most common interventions to reduce incidence of heart disease include less smoking, increased physical activity, and a healthy diet.

Javaid Nauman, Researcher at CERG

Insomnia er preget av problemer å falle i søvn eller opprettholde søvn, for tidlig oppvåkning og svekket funksjonsevne på dagtid som følge av for lite/dårlig søvn. Insomnia varierer fra 10% til 40%. Ulike medisiner brukes til å behandle søvnløshet, men bivirkninger er vanlige. Ikke-medikamentelle tiltak inkluderer søvnhygieniske råd (for eksempel regelmessig leggetid, begrenset alkohol- og koffeinbruk og økt dagslys-eksponering), kognitiv atferdsterapi og mosjon. British Journal of Sport Medicine publiserte nylig en systematisk gjennomgang av publiserte studier for å finne ut om en utholdenhetstrening eller styrketrening bedrer søvnkvalitet hos middelaldrende og eldre voksne med søvnproblemer.

Gjennomgangen bekreftet at trening bedrer subjektiv søvnkvalitet. Størrelsen av virkningen av trening sammenlignet med hypnotiske farmakoterapi er vanskelig å måle. Imidlertid kan trening være et trygt og effektivt alternativ til slike medisiner. Dette er spesielt viktig da man kan unngå bivirkninger av beroligende medisiner. På grunn av den dokumenterte effekten av trening for å redusere insomnia, konkluderer studien med at trening derfor burde vurderes som et alternativ eller tilleggsbehandling for eldre voksne med dårlig søvnkvalitet.

Øivind Rognmo, Forsker ved CERG

Insomnia is characterized by difficulty initiating or maintaining sleep, waking-up too early and daytime function impairment. Its prevalence ranges from 10% to 40%, and various medications are used to treat insomnia. However, side effects are common. Non-pharmacological interventions with some efficacy may be useful, and include sleep hygiene advice (e.g., set a regular bedtime, limit alcohol and caffeine, and increase daylight exposure), cognitive–behavioral therapy and exercise. The British Journal of Sport Medicine recently published a systematic review aimed to determine whether aerobic- or resistance-training program improves sleep quality in middle-aged and older adults with sleep problems.

The review confirmed that exercise improves subjective sleep quality. The magnitude of the effect compared with that of hypnotic pharmacotherapy is difficult to gauge. However, tailored exercise may be a safe and effective alternative to such medications. This is particularly important given the side-effect profiles of hypnotic and sedative medications in older adults. With documented efficacy, one should consider exercise as an alternative or adjunctive treatment for older adults with poor sleep quality.

Øivind Rognmo, researcher with CERG

Recent research published in the Lancet has identified world’s healthiest hearts in Tsimane, indigenous people of Bolivia. Tsimenes, live in huts, with no running water or electricity and without all the conveniences of the modern society. And yet, they do not appear to  develop heart disease, even as they age.

The researchers hypothesized that “active subsistence lifestyle, resembling an era before sedentary urbanization and large-scale economic specialization”, would be associated with low levels of heart disease.  To test their hypothesis they assessed coronary artery calcium (CAC) by scanning 705 Tsimane people’s hearts with a CT scan. CT scan can detect and measure the amount of calcium found in the walls of the coronary arteries. Calcium buildup in artery walls is a sign of heart disease.

The results revealed a low prevalence of heart disease in Tsimane population. In fact, only 4% of the 80 year old Tsimane showed signs of heart disease.  The authors compared the CAC scores of the Tsimane to those of the US population and concluded that “an 80-year old Tsimane possesses the “vascular age” of an American individual in their mid fifties”.

The reason why prevalence of heart disease is so low in this population is unknown, but it could be due to several different factors. Tsimane diet is different from the Western diet and is comprised of ca. 14% protein, 14% fat and a whopping 72% carbohydrate.  Protein and fat in the diet come from hunting using bow and arrows and fishing using arrows, nets and hooks. Tsimane grow and eat non-processed, high-fibre low-simple-sugar and saturated-fat, carbohydrates such as rice, plantains, and corn and they gather nuts and fruits. They do not consume any trans fats.

Tsimane are also very physically active doing everything from farming and hunting, to food preparation, household chores and parenting. On average, a hunt can last up to 8 hours and can cover a distance of up to 18 km.  It is estimated that the Tsimane men and women engage in ca. 4-6 hours of physical activity every day and that they spend less than 10% of their day sedentary.

So we could learn something from the Tsimene to prevent heart disease.  A holistic approach to a healthy lifestyle goes a long way.

Nina Zisko, researcher at CERG

When we are in a reclined position (e.g. sitting or lying down) and our energy expenditure does not exceed 1.5 metabolic equivalents of task (METs; 1 MET = 3.5 ml/kg/min), we are said to be sedentary. On average, we spend 50–60% of our day sedentary and as we get older we tend to become even more sedentary.

Being sedentary for too long associates with higher risk for heart disease and premature death.  Studies have revealed that that in those of us meeting the current physical activity recommendations, deleterious effects of prolonged sedentary behavior still persist, and that sedentary behavior is a risk factor for heart disease independent of physical activity. However, a study published in the Lancet, which included over 1 million individuals, showed that the risk of premature death that is associated with prolonged sedentary behavior could be eliminated with high levels of physical activity (double the current physical activity recommendation). However, majority of many national populations do not do enough physical activity to meet the recommendation, so asking them to perform twice the recommended amount of physical activity might prove difficult.

At CERG we recently developed a new metric of physical activity which we named Physical Activity Intelligence or PAI.  The idea of PAI was to make it easier for people to know how much physical activity they need to do to prevent disease and premature death. PAI is a personalized reflection body’s response to physical activity and it takes into account age, sex, resting and maximum heart rate. The NTNU has now developed PAI concept into a Mio Slice wearable.

We have already shown that obtaining a 100 PAI weekly delays premature death from heart disease and all other causes, regardless of whether or not physical activity recommendations are met.  However, we wanted to know if weekly PAI score of 100 could counter the negative effects of sedentary behavior on health, especially regarding the risk of heart disease.

To test this we included 29950 individuals in our study. We found that compared to most sedentary individuals but with a PAI score of 100+, individuals in the same sedentary behavior category but with a PAI score of less than 100 had higher likelihood of having clustering of risk factors for heart disease. This was true regardless of age.

Therefore, PAI could be one of the approaches used to increase physical activity participation, as it is easy to understand when one has done enough physical activity to protect one’s self as much as possible against lifestyle related diseases. Increasing physical activity participation around the world is important, as it can be a cost-effective approach to improve overall health and reduce the risk of premature death from heart disease or other causes.

Nina Zisko, Researcher at CERG

Disputas

Dr. Nina Ziscko disputerte 8.mars og er dermed ferdig med sin doktorgrad! Dette er den andre doktorgradsavhandlinger som bruker data fra Generasjon 100. Du kan høre henne fortelle om det hun har skrevet og lese mer her.

Gratulerer så mye til Nina!

HUNT seminar

Fredag 17. mars var flere av oss som jobber med Generasjon 100 på seminar ved HUNT forskningssenter på Levanger. Temaet for dagen var forskning på eldrehelse og en av hoveddelene var presentasjon av den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4). Det som er nytt i denne runden av HUNT er en storsatsning på de over 70 år, og det er tydelig at forskning på eldrehelse blir mer og mer viktig. Flere eksperter på ulike fagområder presenterte hvilke undersøkelser som skal gjøres og hva de håper å få ut av forskningen på aldersgruppen 70+. Det var artig og inspirerende for oss å se at mange av undersøkelsene som skal gjøres er de samme som vi allerede holder på med i Generasjon 100!

Generasjon100 på NRK

NRK har laget en ny dokumentarserie som heter “Evig ung”, der blant annet Generasjon 100 var med i episoden som gikk 30. mars. Serien går på torsdager klokka 19:45 og ligger også ute på nett på NRK sine sider.

Påskeferie

I stille uke i påska, 11.-13. april, er det ingen organiserte treninger, men vi starter opp som vanlig første uka etter påske igjen og holder på fram til sommeren.

Reisebrev

Hei Trondheim
Lite nytt å rapportere fra Sydney. Her jobbes det med oppstart av nytt prosjekt, søknader og artikkelskriving. Tiden flyr av gårde, og vi begynner å se slutten på vårt utenlandseventyr. Vi har noe nytt og spennende på gang når det gjelder Generasjon 100… Følg med!

Med ønske om en god og aktiv påske, hilsen fra Dorthe

I dag feires Verdens helsedag og årets tema er depresjon. Verdens helsedag arrangeres hvert år for å markere grunnleggelsen av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Målet med dagen i dag er å øke oppmerksomheten rundt, samt senke terskelen for å snakke om depresjon. Depresjon er en sykdom som kjennetegnes av både fysiske symptomer, som smerte og utmattelse, og av psykiske symptomer som vedvarende nedstemthet og tap av interesse for aktiviteter en til vanlig gleder seg over, som medfører nedsatt evne til å utføre dagligdagse oppgaver. Andre kjennetegn ved depresjon er f.eks. tap av energi, endring i appetitt og søvnmønster, angst, nedsatt konsentrasjon, rastløshet, en følelse av å være verdiløs, og tanker om selvskading eller selvmord. Depresjon påvirker både kvinner og menn, i alle aldre og nasjonaliteter. Særlig ungdommer og unge voksne, kvinner i fruktbar alder, og eldre (60+) er utsatt. Depresjon er en av de vanligste typene psykiske lidelser i Norge, og det er antatt at omtrent hver femte nordmann vil rammes av depresjon i løpet av livet.

Selv om det i større grad fokuseres på psykisk helse i dag, oppsøker færre enn halvparten av de med depresjon behandling. Manglende ressurser og/eller helsepersonell samt stigma assosiert med psykiske lidelser er de vanligste årsakene til at det ikke oppsøkes hjelp. Heldigvis finnes det flere forebyggings- og behandlingsmetoder for depresjon. De vanligste behandlingsmetodene i Norge i dag er samtaleterapi og antidepressive medisiner. Sistnevnte er ofte forbundet med uheldige bivirkninger og det har i økende grad blitt fokus på ikke-medikamentell forebygging og behandling av depresjon. Mye peker mot at regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å øke selvfølelsen, samt bidra til økt sosial kontakt (som i sin tur kan forebygge fremtidige depresjoner og behandle nåværende depresjon. I fjor ble det publisert to interessante artikler som understrekte trening og det å være i god fysisk form som viktige og effektive strategier for å forebygge og behandle depresjon. De fant en betydningsfull kobling mellom depresjon, trening og fysisk form. Det er også vist at de som er fysisk aktive er bedre beskyttet mot depresjon etter å ha opplevd et hjerteinfarkt, sammenlignet med inaktive som opplever det samme.

Verdens helseorganisasjon har ikke navngitt årets helsedag «Depression – Let’s talk» uten grunn. Det er svært viktig at psykiske lidelser tas på alvor, at det er rom og åpenhet for å prate om depresjon, på lik linje med fysiske lidelser. Dette vil bidra til at flere kommer seg i behandling og kan fungere normalt i hverdagen. Vi oppfordrer til: Snakk om depresjon.

 Ekaterina Zotcheva og Trude Carlsen

This year the topic for the World Health Day  is depression. World Health Day is arranged by the World Health Organization (WHO) every year and this year the goal is to increase  and to lower the threshold for people to talk about it. Depression is characterized by both physical symptoms like pain and fatigue, and psychological symptoms like persistent sad mood and loss of interest in doing tasks one normally enjoys, which leads to decreased ability to perform everyday tasks. Other depressive symptoms are loss of energy, change in appetite and sleep patterns, anxiety, reduced concentration, feelings of being worthless and suicidal thoughts. Depression affects men and women of all ages and nationalities. Adolescents and young adults, women of childbearing age (particularly following childbirth) and adults over 60 years of age are of particular interest in this year’s WHO campaign. Depression is one of the most common mental health diseases in Norway, and it is estimated that 20% of the Norwegian population will experience a depressive episode during life.

Although there is increasing emphasis on mental health today, less than half of those suffering from depression seek treatment. Lack of resources and/or medical personnel, and stigma associated with mental disorders are the most common reasons why depressed individuals do not seek help. There are several methods of prevention and treatment for depression. The most common treatments in Norway today are psychological counselling and antidepressants. The latter treatment is often associated with unfortunate side effects and efforts to find more suitable non-drug methods of treatment and prevention have intensified. Accumulating evidence indicates that regular physical activity can contribute to improve one’s self-esteem and increase positive social interaction, which in turn can prevent future depressive episodes and treat current depression. Last year, two interesting articles were published underlining the importance of exercise and fitness as essential and effective strategies for preventing and treating depression. They found a meaningful link between depression, exercise, and fitness. It has also been shown that those who are physically active are at lower risk of developing depression after having experienced a heart attack, when compared to the physically inactive who have experienced the same.

There is a reason why the WHO has named this year’s World Health Day “Depression – Let’s talk” day. It is crucial that mental illness be taken seriously, and to make room for openly talking about depression, on a par with physical illness. This will contribute to more people getting treatment and being able to function normally in their everyday lives.

Ekaterina Zotcheva and Trude Carlsen

Tabata training is a very popular high intensity training protocol consisting of 20 seconds of all out effort, followed up by 10 second rest for a total of 4 minutes.  Tabata training shares the name with it’s inventor, Dr. Izumi Tabata, whom we had the pleasure of hosting at CERG today.

From left: Silvana Bucher sandbakk, Ulrik Wisløff, Izumi Tabata and Øivind Rognmo

The concept of Tabata training was first entertained in 1984 in Norway, where Dr. Tabata was studying physiology along with Mr. Irisawa, a coach of the Japanese speed skating team.  The Tabata training protocol was first invented by Mr. Irisawa and was subsequently tested in the lab and established by Dr. Tabata. This protocol has been shown to deliver impressive improvements in fitness.

Tabata training is very simple to implement.  One can do it with a single movement (such as burpies), varying movements, or while running on a treadmill or cycling. Whichever way one chooses to exercise, the Tabata workout provides an effective full body anaerobic and anaerobic workout.  However, the Tabata-style workouts are very intense and their appropriateness should be assessed on individual basis.

Nina Zisko, Researcher at CERG

Similar to early parenting, pregnancy is a period characterized by an ocean of contradicting advice from family, friends, as well as health professionals and media.
Particularly confusing is the information regarding physical activity.

A strong tradition of recommending bed-rest and inactivity during pregnancy exists (and has contributed to excessive weight gain during pregnancy). However, the scientific foundation for this advice is questionable. A recent, comprehensive review of the physical activity guidelines for pregnant women was published last month in the Journal of American Medical Association, by Perales and colleagues. Using this source, in this blog, we summarize whether some commonly held beliefs around exercise during pregnancy are myths or truths.

1. Exercise in pregnancy can induce fetal stress in the baby and risks on the mother. FALSE! A recent robust meta-analysis has shown that moderate intensity activity from late in the first trimester to the end of term was not associated with any increased risk of preterm delivery or fetal stress for the baby or the mother.

2. A previously inactive woman should not start exercising during pregnancy: FALSE! A recent randomized controlled study has demonstrated that pregnancy is as good a time as any to begin exercising.

3. Women with chronic hypertension, gestational diabetes or obesity should refrain from exercising during pregnancy: FALSE. Moderate intensity aerobic and/or strength training has now been shown to be safe for women with these conditions.

4. The recommended volume of exercise for pregnant women is lower compared to that for non-pregnant women: FALSE! All pregnant women living without major medical or obstetric contraindication to exercise are encouraged by the American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG) to follow the same guidelines as those that are not pregnant (30 min of moderate-intensity physical activity, 5 days per week).

5. Contact sports and high-intensity exercise is to be avoided in pregnancy: TRUE! Intense exercise might reduce the blood flow to the placenta, and therefore exercising at more than 90% of your maximal heart rate is not recommended. Contact sports, hot yoga, exercises conducted lying with the face up, long distance running, heavy weight lifting are also not recommended, particularly from the second trimester onwards.

6. Pilates and Yoga are the best forms of exercise for pregnant women: FALSE!
While Yoga and Pilates provide psychological benefits, they do not appear to lead to measureable physical benefits in pregnancy.

7. It is best to stop being physically active and exercising in late pregnancy: FALSE! Many studies demonstrated that it is safe and beneficial to continue exercising (following the recommendations) until term (week 39).

In addition to clarifying these points, Perales et al., clearly highlight the benefits of exercise during pregnancy and provide easy to use exercise recommendations.

Benefits of exercising during pregnancy. There is a strong consensus of benefit for both the mother and the developing fetus. The major benefits of participating in the recommended exercise include the prevention of excess weight gain, as well as decreased risk of a variety of conditions such as maternal gestational diabetes, hypertension, Cesarean delivery, low back and pelvic girdle pain and urinary incontinence. Further, it lowers the risk to having a significantly large baby, or baby with breathing problems.

Recommendations for exercise in pregnancy.
To take part in moderate aerobic exercise such as walking, dancing or swimming for 20-30 minutes 3-5 times per week. Resistance band or body weight exercises involving large muscle groups are also safe to do for 15-20 minutes per day, 3-5 times per week. Combining both, low impact aerobic and strength exercises is highly recommended and can be safely practiced for 45-65 minutes, 3-4 times per week. If you are still unsure how intense the exercise should be just try the talk test: as long as you can maintain a conversation, you are not overexerting yourself.

While safe for most, exercising in pregnancy requires additional caution for some women, and is to be avoided by others (for example, in the presence of vaginal bleeding beyond the first trimester, significant heart disease, risk of premature labor, etc.). For more details, please refer to the ACOG guidelines, or consult a health practitioner.

In summary, overcautious beliefs in regards to exercise in pregnancy have resulted in the large majority of women being underactive during pregnancy. Robust research has now demonstrated that when guidelines are followed, exercise is safe and beneficial throughout pregnancy, both for the mother and the fetus. So, if you currently exercise and are pregnant, keep it up; if you have not exercised before, and wish to start, now is as good a time as any.

Ilaria Croci, Postdoctoral Research Fellow at CERG