Hallgeir Viken ble den første som disputerte med doktorgrad fra vårt store prosjekt på eldre og trening, Generasjon 100, i vår. Han er en av forskerne som har vært med i prosjektet fra starten av, og var med å planlegge studien. Nå er han i gang med sitt postdoktorprosjekt som han også skal gjøre innenfor Generasjon 100.
– Planen er å gjøre kvalitative forskningsintervjuer med deltakere i Generasjon 100 om deres forhold til fysisk aktivitet og om deres deltakelse i en treningsstudie av denne typen, forteller Viken.
Viken skal intervjue deltakere med ulikt aktivitetsnivå og ulik fysisk form, og deltakere som både er med i studien fortsatt og som ikke lenger er en del av studien.
– Målet er å finne ut mer om hvorfor eldre er aktive eller eventuelt ikke er det, og se på hvilke faktorer som hindrer fysisk aktivitet og hvilke som kan stimulere til aktivitet. I tillegg ønsker jeg også å finne ut hva som kan påvirke deltakelse i en slik treningsstudie som varer over flere år, forteller han.
Les også: Fysisk aktivitet og trening blant eldre – Generasjon 100-studien
Generasjon 100 varer i fem år, og er inne i sitt fjerde år. Deltakerne ble ved start trukket ut tilfeldig til enten å trene med enten høy eller moderat intensitet eller til en kontrollgruppe som blir oppfordret til å følge myndighetenes råd for fysisk aktivitet. Alle deltakerne går gjennom omfattende tester ved oppstart, etter ett år, etter tre år og etter fem år.
– Forskning viser at fysisk aktivitet er viktig for å få og bevare en god helse, og mye tyder på at dette også gjelder når man blir eldre. Selv om dette burde være kjent for mange, så er det likevel store forskjeller i hvor fysisk aktive eldre personer er. Jeg ønsker å finne ut mer om hvorfor det er slik og hva som eventuelt kan få flere til å være aktive, sier Viken om hvorfor han har valgt disse problemstillingene til sitt postdoktorprosjekt.
– Disse forskjellene kan ha svært stor betydning både samfunnsøkonomisk og helsemessig for den enkelte. Faglig så bygger dette videre på deler av det jeg jobbet med i doktorgraden, hvor jeg brukte aktivitetsmålinger og spørreskjema til å finne bakgrunnsfaktorer som hadde sammenheng med aktivitetsnivå, basert på statistikk. Jeg ønsker nå å bruke kvalitative forskningsintervju til å få individuelle beskrivelser fra deltakerne selv og forhåpentligvis ny og bedre innsikt i dette temaet, fortsetter Viken.
Prosjektet hans varer i to år, og er finansiert av Stiftelsen K.G. Jebsen.
Lars Elnan Garnvik har bakgrunn fra treningsfysiologi, og har tidligere jobbet som vitenskapelig assistent i vårt store prosjekt på trening og eldre, Generasjon 100. I august startet han opp som doktorgradsstipendiat i CERG, og skal jobbe med Bjarne Nes sitt flerårige prosjekt «Active Prevention of Cardiovascular Disease» som er finansiert av Helse Midt-Norge.
– I mitt doktorgradsprosjekt skal vi forske på hvordan trening og kondisjon påvirker risikoen for å utvikle atrieflimmer, en av de vanligste hjerterytmeforstyrrelsene i Norge, sier Garnvik.
Omtrent en prosent av befolkningen i Norge har atrieflimmer, og tilstanden øker med alderen, cirka 10 prosent av befolkningen over 80 år har denne sykdommen. Studier har vist en økt forekomst av atrieflimmer hos tidligere idrettsutøvere som har drevet med langvarig og hard utholdenhetstrening. Det er derimot uvisst hvordan ulik intensitet og mengde av trening gjennom livet påvirker risikoen for å utvikle atrieflimmer i den generelle befolkningen.
– Atrieflimmer er også assosiert med økt risiko for kardiovaskulær død, og vi ønsker å undersøke om fysisk aktivitet kan gi bedre overlevelse hos denne pasientgruppen, sier Garnvik.
Les også: Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?
For å svare på disse forskningsspørsmålene skal han og kollegene bruke datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor deltagere over tre tiår har rapportert sine treningsvaner ved tre anledninger. I HUNT 3 ble det gjennomført en rekke tilleggsundersøkelser, hvor blant annet vi i CERG testet kondisjonen, målt som maksimalt oksygenopptak, hos 4635 nordtrøndere.
– Disse dataene skal vi bruke til å undersøke om kondisjon er en uavhengig risikofaktor for atrieflimmer, sier Garnvik.
Ekaterina Zotcheva starter i høst opp med sin doktorgrad her i CERG. Fre tidligere har hun en master i psykologi fra NTNU.
– Som masterstudent ved Nevrovitenskapelig Utviklingslaboratorium (NU-lab) ved Dragvoll så jeg på hjerneutvikling hos premature spedbarn i løpet av det første leveåret. Mer spesifikt brukte jeg høy-tetthets EEG til å undersøke utviklingen i prosessering av visuell bevegelse hos premature spedbarn, sammenlignet med terminfødte kontrollbarn.
Etter masteren har hun blant annet jobbet vitenskapelig assistent hos NU-lab der hun bidro i testing og analyser.
Les også: Trening for en sunn hjerne
I doktorgradsprosjekt sitt skal Zotcheva se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og hjernehelse.
– Jeg skal blant annet bruke data fra HUNT og Generasjon 100. Det første jeg skal se på er hvorvidt og hvordan kondisjon påvirker sammenhengen mellom mental helse og hjernehelse hos middelaldrede (50-65 år) mennesker. Jeg synes det er både viktig og spennende å undersøke hvorvidt og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge tap av celler i hjernen, psykiske lidelser, og kognitiv svekkelse, for å kunne utvikle strategier for bedre og tryggere aldring i befolkningen, sier hun om sitt prosjekt.
Zotcheva sitt doktorgradsprosjekt er finansiert av NTNU, Institutt for sykepleievitenskap.
Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG
